Sigur Rós er så innmari innmari flott. Jeg simpelten elsker det. Det får sinnet mitt til å føle seg så langt borte. Samtidig som alle følelser kommer rasende fram.
Jeg vet ikke helt.
I det siste har jeg bare gjemt meg inne i huset. Vil aldri ut. Når jeg er blitt tvingt ut så bryr jeg meg ikke om ting. Alt er liksom det samme for meg.
Jeg tror kanskje skole kan hjelpe. Mer sosial. Jeg blir så inaktiv når det er ferie.
Jeg føler meg så alene.
Jeg sitter og ødelegger ryggen min med den halvgode stillingen jeg etterhvert gled ned til. Stadig glir blikket mitt mot tv-skjermen hvor filmen In Good Company går på Tv2. Topher Grace er med. Heite Topher Grace.
Imorgen blir det pardeh fordi min søde Ronja har bushdag. Woppihyey.
Jeg hater alt akkurat nå. Alle sammen. Jeg burde ikke det! Jeg er uavhengig av alt og alle. Alikevel blir jeg påvirket. Påvirket av småting som ikke har noe med meg å gjøre, men som jeg alikevel har klart å snoke meg fram til.
Helge Ombo er superheit. The Wombats er dansemusikk.
Jeg hører egentlig ikke på The Used, men denne videoen er flott. Historien er så å si kopiert fra Neverending Story, men tegningene er fine i tillegg så…..
