Hvor dere ikke finner meg

Jeg vil flytte. Flytte bloggen til et sted dere ikke finner meg. Jeg føler presset av at jeg vet hvem de som leser er. Jeg tør ikke å være meg selv. Jeg har så mange ting jeg vil skrive og få ut, men jeg tør ikke. Det hele har sklidd fra hverandre. Jeg føler meg ikke lenger trygg. Jeg gjorde vel egentlig aldri det. Det er derfor det har vært litt overfladisk. Alt sammen. Selv dette er vanskelig å legge ut for dere. Men jeg gjør det. Presser meg selv litt og litt. Om ikke dette er det siste. Sånn.

I wish I could pretend I’m not alone

Jeg vet jeg ikke kan forvente for mye, men i hvert fall litt hadde vært hyggelig? Jeg tror jeg bare skal gå å være supermiserabel. Eller nei, tror ikke det går. Men litt, for det føles slettes ikke bra. Det er bare de små gledene som holder meg oppe. Sånn som at jeg absolutt elsker tog.

Omtrent sånn

 

Om jeg ikke skulle reise i morgen, hadde jeg bakt muffins.

…borte

Blue for you

Heim

  Jeg tok bussen hjem etter besøk. Jeg elsker buss.

  Noen hadde et håp om at det kom en person som ville bli kristen som satt seg på det setet. De tok feil.

  Det var siste stopp. Dit skulle jeg.

Yesterday

                               Plopp!

Trainspotting. Sex. Photography.

We wait

Jeg savner han allerede.

Jeg skulle ønske vi hadde mer tid. Vi kunne ha gjort så mye mer. Lært av hverandre. Vokst. Bygget videre på livet. Drømt. Får vi noengang muligheten til å ta det igjen?