Å savne, å lengte

I dag savner jeg kjærligheten. Ikke som i å ha en å lene seg inntil og føle seg trygg med, men familien. Barna. Å være så ufattelig glad i noen, at man konstant er redd for det skal skje noe. At det plutselig skal bli borte. Men jeg har jo aldri hatt denne følelsen. Jeg bare tror jeg vet hvordan det er. Men jeg vet jeg ikke føler riktig. Det er noe større enn som så. Man vet det ikke før man er der selv. Jeg lenter etter denne følelsen. Av å ikke være alene, men å alltid ha noen der som man kan være redd for å forsvinne fra deg.

Advertisement