Nei, fy faen, det er vel sånn det er. Gidder ikke å sitte inne dagen lang å være morbid, men har nesten ikke nå valg da såååå.
Håper på å stikke til Sverige ass.
Nei, fy faen, det er vel sånn det er. Gidder ikke å sitte inne dagen lang å være morbid, men har nesten ikke nå valg da såååå.
Håper på å stikke til Sverige ass.
Jeg vil flytte. Flytte bloggen til et sted dere ikke finner meg. Jeg føler presset av at jeg vet hvem de som leser er. Jeg tør ikke å være meg selv. Jeg har så mange ting jeg vil skrive og få ut, men jeg tør ikke. Det hele har sklidd fra hverandre. Jeg føler meg ikke lenger trygg. Jeg gjorde vel egentlig aldri det. Det er derfor det har vært litt overfladisk. Alt sammen. Selv dette er vanskelig å legge ut for dere. Men jeg gjør det. Presser meg selv litt og litt. Om ikke dette er det siste. Sånn.
Jeg vet jeg ikke kan forvente for mye, men i hvert fall litt hadde vært hyggelig? Jeg tror jeg bare skal gå å være supermiserabel. Eller nei, tror ikke det går. Men litt, for det føles slettes ikke bra. Det er bare de små gledene som holder meg oppe. Sånn som at jeg absolutt elsker tog.
Om jeg ikke skulle reise i morgen, hadde jeg bakt muffins.